«Behold»

Engelsk: see or observe (someone or something, especially of remarkable or impressive nature).

Norsk: (Utvalgte synonymer) Bevare, holde, opprettholde, beskyttelse, bringe i sikkerhet, eleganse, forvaring, garanti, i god behold, intakt, pant, presisjon, varetekt. 

En fellesutstilling med Eirin Bjørsland Hansen, Karen Klim, Cathrine Maske, Peter Sutton, g Julie Shirani Kausland, Kari Håkonsen og Vidar Koksvik.

Utstillingen viser arbeider som på forskjellig vis «beholder» enten det dreier seg om en vaseform, tolkninger av en opprinnelig funksjon eller objekter som utnytter glassets evner til lys- og fargespill. Felles for alle kunstnerne er at de er opptatt av å kjenne sitt materiale til fulle og å tøye mulighetene som ligger i glasset. Men i neste konsekvens ønsker de også å undersøke hvilket potensial som ligger i noe så basalt som et korpus, krukke, vase eller annen beholder. 

Når glass formes ved hjelp av glassblåsing som teknikk er en beholder det første og mest åpenbare objektet som blir til. Deretter oppstår fort den sterke iboende menneskelige trangen til å dekorere. I over 5000 år har mennesker laget og dekorert glassbeholdere. Men glasset kan også beholde i andre betydninger av ordet. Ut over egen tilstedeværelse kan det ta imot og spre farget lys og påvirke rommet. Noen verk har blitt til ved hjelp av blåst glass som har blitt dekonstruert og rekonstruert til nye former og funksjoner. Beholdere og fat har blitt deformert eller kappet i mindre deler og smeltet på nytt i former og deretter slipt og polert til det ferdige objektet.

Alle glassets fasinerende egenskaper stimulerer også behovet for å beholde i betydningen å ta vare på eller samle. Alt fra et vakkert, polert glasskår funnet på stranda, en glassfigur i en turistshop i Syden eller et kunstverk i et galleri.

I Vidar Koksviks arbeider kommer glassets ekstreme elastisitet til uttrykk med et intrikat nettverk av hvite linjer. Her er hvitt glass strukket gjentatte ganger før de smeltes sammen og bearbeides videre. Resultatet blir et ofte kaotisk virrvarr i overflaten holdt på plass i et stramt formspråk. Vaseformene er ikke funksjonelle, men har blitt til beholdere for et tredimensjonalt glassmaleri.

I Kari Håkonsens verk «Omriss» er vaseformene blitt rent skulpturelle. De er som en strektegning i glass der silhuettene og andre detaljer får tre fram. Inspirasjonen er hentet i klassiske vaseformer og greske amfora og i vaser av designere som Willy Johansson og Ingegerd Råmann. Vi kan se spor og avtrykk etter klassiske glassmønstre og verkene kan framstå som en slags kunsthistorisk arkeologi. De er satt sammen i grupper som stilleben og leses i forhold til hverandre.