Skulpturserien ”mellom rom” har sitt utspring i formspråket fra ”nest” og fra et tidligere stadium av ”mellom rom.” De tidligere ”mellom rom” snakker om forvrengninger av en opprinnelig geometrisk form, mens de nye handler om innkapsling og bevaring. De geometriske formene representerer rytme, det statiske, ”sannhet”, syklus og stabilitet. Formen som omslutter elementene antyder bevegelse og retning.

Hvor de tidligere ”mellom rom” kom fra et rastløst mellomstadium i mitt liv kommer disse fra en tid preget av et ønske om å ha grep om stabiliteten. Jeg er oppvokst i en kultur preget av årvisse gjentakelser som danner rytme i menneskenes liv. Jeg opplever nå en sterkere identifikasjon med denne og føler at ”mellom rom” serien gir uttrykk for disse aspektene ved meg selv.

Det omsluttende glasset har en konserverende funksjon men åpner også opp muligheter for å betrakte innholdet fra nye synsvinkler. Som en primstav som holder orden på årets begivenheter eller en krystallkule kan vise fremtiden, bærer disse objektene informasjon om rom, tid og bevegelse.